Spørsmål og svar
Fysisk aktivitet og trening
barnet mitt begynner å trene mye mer enn før?
Dersom et barn plutselig øker treningsmengden, er det viktig å vise interesse og være undrende til årsaken bak. Spør gjerne barnet om hvorfor det har begynt å trene mer, og reflekter sammen om grunner til å trene. Er det for å redusere kroppsvekt, komme i bedre form, for å regulere følelser, for å straffe deg selv, for å være sosial eller fordi det er gøy?
For noen kan økt fysisk aktivitet kan være et forsøk på å dempe indre uro eller stress, eller det kan være et tegn på opplevd kroppspress. Å tilby støtte og åpne opp for dialog kan hjelpe barnet med å uttrykke og håndtere slike følelser på en konstruktiv måte.
barnet mitt ønsker å bruke proteinpulver
Dersom barnet er nysgjerrig på ulike kosttilskudd, f.eks proteinpulver, er det viktig å gi et svar som balanserer fakta med forståelse for barnets interesse. Du kan f.eks svare:
Jeg skjønner at du synes proteinpulver virker spennende og nyttig. Men for kroppen din, som fortsatt vokser og utvikler seg, er det aller best å få næringen fra vanlig mat. Proteiner er viktige, og vi får dem fra mat som egg, bønner, melk, nøtter, kjøtt og fisk – ting kroppen din lett kan bruke til å bygge muskler og gi energi. Proteinpulver er laget for voksne som ofte har spesifikke behov eller ikke får nok proteiner fra maten de spiser. Om du vil, kan vi sammen se på hvilke matvarer med proteiner du kan spise mer av.
barnet mitt spør om hen må trene for å være sunn?
Når barn spør om trening, kan det være fint å svare på en måte som oppmuntrer til glede og bevegelse uten å legge press. Her er et forslag:
For å ha en frisk kropp og være glad, trenger vi både å spise mat som gir oss energi og gjøre ting som holder kroppen aktiv. Det betyr ikke at du må 'trene' som voksne kanskje gjør, men at du finner noe du liker å gjøre som får kroppen i bevegelse. Det kan være å leke ute, spille fotball, danse, hoppe på trampoline eller sykle. Så lenge du har det gøy og beveger deg litt hver dag, gjør du noe bra for kroppen din! Husk at det å hvile og slappe av også er viktig for kroppen.
barnet mitt spør hvorfor jeg trener?
Når barnet ditt spør hvorfor du trener, har du en verdifull mulighet til å formidle sunne holdninger til kropp og helse, uten fokus på utseende Du kan f.eks svare:
Jeg trener fordi det gir meg energi og gjør meg glad. Det hjelper meg også å holde kroppen sterk og frisk, slik at jeg kan gjøre ting jeg liker, som å leke med deg og ha det gøy sammen med familien.
Matvaner
barnet mitt regulerer følelser med mat?
Hvis du merker at barnet ditt bruker mat for å håndtere følelser, kan du forsøke å møte det med forståelse og støtte. Du kan f.eks. si:
Jeg ser at du ofte spiser når du er trist/sint/stresset, og jeg vil gjerne snakke med deg om det. Noen ganger bruker vi mat for å føle oss bedre, men det er viktig at vi også finner andre måter å håndtere følelsene våre på. Kanskje vi sammen kan finne ut hva som hjelper deg når du har det vanskelig?
Videre kan du hjelpe barnet med å utforske andre måter å regulere følelser på: Når du føler deg lei deg eller frustrert, hva tror du kan hjelpe deg? Kanskje vi kan tegne, gå en tur, høre på musikk, eller bare prate litt sammen?
Målet er å vise barnet at følelsene deres er gyldige, samtidig som du hjelper dem med å utvikle mer bærekraftige strategier for å håndtere dem.
barnet mitt ikke spiser opp maten sin?
Når et barn ikke spiser opp maten kan man respondere på en måte som viser forståelse, og samtidig legger til rette for en hyggelig måltidsopplevelse. Du kan f.eks si:
Det er helt greit om du føler deg mett nå. Kroppen din er flink til å si ifra når den har fått nok. Hvis du blir sulten senere, kan vi finne noe å spise da.
Dette viser barnet at du respekterer deres signaler og unngår å gjøre måltidet stressende. Samtidig kan du oppmuntre barnet til å smake på forskjellige matvarer uten press, for eksempel ved å si:
Kanskje du vil prøve en liten bit til før du bestemmer deg? Hvis ikke, så er det helt greit.
barnet mitt sier at vennen ikke vil spise kake fordi det er usunt?
Start gjerne med å spørre barnet hva det selv tenker om utsagnet, for å få innsikt i barnets forståelse og eventuelle bekymringer. Si f.eks:
Jeg skjønner at det kan føles litt rart når vennene dine sier sånt. Det er sant at noen matvarer gir kroppen vår mer av det den trenger for å vokse og være sterk, men det er også helt greit å spise kake eller søtsaker av og til, spesielt når vi feirer noe eller vil kose oss. Det handler om balanse – kroppen vår har plass til både næringsrik mat og litt kake innimellom. Det viktigste er at vi har et godt forhold til mat og kan nyte den uten å bekymre oss hele tiden.
barnet spør om en viss matvare er sunn eller usunn?
Når barnet ditt spør om en bestemt matvare er sunn, kan det være fint å svare på en måte som fremmer et positivt forhold til mat der man unngår en svart-hvitt tankegang. Du kan f.eks svare:
Det er ikke alltid lett å si om en matvare er sunn eller ikke. Det er ikke sunt å bare spise is, men det er heller ikke sunt å bare spise gulrøtter. Vi trenger litt av alt.
Noen typer mat kan vi spise ofte fordi de gir kroppen mye av det den trenger, vi kan kalle det hverdagsmat. Andre typer mat gir ikke like mye næring til kroppen, men vi kan spise det av og til fordi det smaker godt, vi kan kalle det av og til-mat. For å passe på at av og til-maten ikke tar plassen til næringen kroppen trenger, kan det vært lurt å spise hverdagsmaten først. Begge typer mat er en del av et sunt kosthold.
barnet mitt vil ha godteri når du synes det har blitt mye godteri i det siste
Når du skal si nei til spørsmål om godteri, kan det være fint å svare med forståelse for barnets ønske samtidig som du forklarer hvorfor balanse er viktig. Her er et forslag:
Jeg skjønner at du har lyst på godteri i dag også – det er jo veldig godt! Men kroppen vår trenger forskjellige typer mat for å ha det bra. Godteri er noe vi koser oss med av og til, men hvis vi spiser det for ofte, kan det ta plassen til annen mat som gir kroppen det den trenger for å vokse, være sterk og ha energi. Hva med at vi heller finner noe annet godt i dag, som fruktsalat eller noe vi kan lage sammen?
barnet spør om vi kan lage en godtelov?
Dersom barnet selv tar initiativ til en godtelov, spør gjerne om hvorfor. Dette kan gi innsikt i eventuelle underliggende bekymringer barnet har, eller misforståelser om mat og helse. Du kan f.eks svare:
I vår familie tenker vi at det viktig å ha plass til litt søtsaker innimellom, for eksempel i bursdager eller andre koselige anledninger. Det kan være fint å spise godteri da, fordi det er en del av gleden og feiringen. Hvis vi gjør noen typer mat helt forbudt, kan de også noen ganger føles enda mer fristende. I stedet for å ha godtelov kan vi kanskje heller øve på å prøve enda flere typer næringsrik hverdagsmat?
Kroppsbilde
barnet mitt sammenligner seg med andre?
Når et barn begynner å sammenligne seg selv med andre, er det viktig å først anerkjenne følelsene som formidles. Du kan f.eks si: Jeg forstår at du føler det slik. Mange opplever det samme når de er på din alder.
Diskuter gjerne i realismen i sammenligningen og forklar at det de ser av andre, ofte ikke reflekterer virkeligheten. Spesielt på sosiale medier er det mange som presenterer en idealisert og retusjert versjon av seg selv. Du kan f.eks si: Når vi ser på andre, så ser vi bare hvordan de er på utsiden, vi kan ikke se hvordan de egentlig har det på innsiden og hvilke tanker de har om seg selv. De fleste har mange usikkerheter, som de ikke deler med andre.
Vurder om du kan hjelpe barnet til å redusere tid brukt på plattformer eller aktiviteter som forsterker negativ sammenligning. Videre kan du gjerne hjelpe barnet med å identifisere og verdsette sine unike egenskaper, og oppmuntre dem til å fokusere på aktiviteter og interesser som gir glede og mestring.
noen snakker negativt om egen kropp foran barnet mitt?
Såkalt negativt kroppssnakk der man snakker nedsettende om egen kropp er veldig vanlig og mange er ikke bevisst hvilken negativ innvirkning dette kan ha på andre. Barn lærer gjennom observasjon, og når de hører voksne eller eldre barn snakke negativt om egen kropp, kan det skape en større bevissthet om eget utseende der de begynne å vurdere seg selv og evt. internaliserer lignende tanker.
Når noen snakker nedsettende om seg selv foran barnet ditt kan det derfor være fint å forsøke å skifte tema over å noe annet. Snakk gjerne med barnet i etterkant for å utforske hvordan slike utsagn påvirker. Du kan f.eks si:
Jeg la merke til at [person] sa noe negativt om kroppen sin. Hvordan fikk det deg til å føle deg?
Avhengig av alder kan man videre kan man benytte anledningen til å utforske kroppsbilde med barnet og vektlegge at alle kropper er unike og verdifulle. Alternativer kan f.eks være:
- Det er mange som føler seg usikre på kroppen sin, men det betyr ikke at de har rett.
- Alle kropper ser forskjellige ut, og det er helt normalt. Ingen kropper er feil.
- Tenker du det at hvordan en kropp ser ut er veldig viktig?
familiemedlemmer kommenterer mitt barns kropp eller matvaner?
Det kan være frustrerende når andre kommer med kommentarer du synes er uheldige for barnet ditt. Her er et forslag til hvordan du kan ta det opp med dem:
Jeg ønsker at dere unngår å kommentere maten barna spiser eller hvordan kroppene deres ser ut. Barn tar til seg så mye av det vi voksne sier, og selv kommentarer som er godt ment, kan påvirke hvordan de tenker om mat og kroppen sin. Jeg prøver å lære dem at alle kropper er bra på sin måte, og at mat skal gi kroppen energi og glede, ikke være knyttet til skyld og skam. Hvis dere er bekymret for noe kan dere ta det opp direkte med meg.
barnet mitt sier det hater hvordan det ser ut?
Det er vondt å høre slike utsagn fra egne barn og instinktivt kan vi ha lyst til å svare: Men du er jo så fin. Vi anbefaler heller å svare på en måte som hjelper barnet til å føle seg forstått, som f.eks:
Det er ikke noe godt å føle det sånn. Jeg vil gjerne forstå mer om hva du tenker. Kan du fortelle meg hva som har fått deg til å føle dette om kroppen din?
Videre forslag til hva du kan si:
Jeg vet det kan være vanskelig, men kroppen din er så mye mer enn hvordan den ser ut. Tenk på alt det fine kroppen din gjør for deg – som å leke, danse, klemme eller løpe. Det er også helt normalt å ha dager hvor man ikke liker alt ved seg selv, det opplever jeg også. Kanskje vi kan hjelpe hverandre å huske på alt det fantastiske kroppen vår gjør for oss hver dag?
Noen ganger kan det også være nok å bare lytte og være til stede, så barnet føler seg trygg og lyttet til.
barnet mitt sier at det har for stor mage?
Om barnet kommer med utsagn om deler av kroppen sin, kan det være fint å vis forståelse for barnets opplevelse. Du kan f.eks si:
Jeg hører at du føler at magen din er stor. Hva får deg til å tenke på det? Dette kan åpne for en samtale om barnets tanker og følelser.
Videre kan du gjerne utforske temaet sammen med barnet og forsøke å flytte fokus over på kroppens funksjon: Det er helt normalt å ha slike tanker om kroppen sin av og til. Vet du, magen vår er utrolig viktig – den hjelper oss å fordøye mat og gir oss energi til å leke, lære og vokse. Alle kropper og alle mager er forskjellige.
barnet mitt kommenterer en annen persons kropp eller utseende i offentligheten?
Det kan føles flaut eller skamfullt hvis barnet ditt kommenterer en annen persons utseende i offentligheten, og som forelder kan man føle stort press i å svare på en god måte når andre hører på. Barn er naturlig nysgjerrige og kan si ting uten å forstå hvordan det oppfattes av andre. Unngå å påføre barnet skam, men bruk situasjonen som en læringsmulighet for empati, respekt og verdien av mangfold. Du kan f.eks. si:
Det er mange måter folk kan se ut på, og det er helt greit. Et alternativ kan være: Alle ser forskjellige ut, både barn og voksne. Hadde det ikke vært rart om alle så like ut?
Dette bekrefter barnets observasjon uten å sette unødig fokus på kropp eller utseende. Du kan også bruke anledningen til å styre samtalen mot indre verdier, f.eks. ved å si:
Det viktigste med mennesker er hvordan de behandler andre, ikke hvordan de ser ut.
På hjemmebane kan du forklare barnet forskjellen mellom å si ting høyt og å tenke det for seg selv. Dere kan også lese bøker eller se filmer som feirer mangfold i utseende og kultur, og snakke åpent om at alle er verdifulle uavhengig av hvordan de ser ut.
barnet mitt spør hvorfor jeg sminker meg?
Når du skal forklare for barnet ditt hvorfor du sminker deg, er det fint å legge vekt på at det å sminke seg er noe du vil, ikke noe du må for å se ut på en viss måte. Det kan være et valg basert på kreativitet, selvpleie eller glede, uten at det definerer din verdi. Du kan f.eks si:
Jeg sminker meg fordi det føles fint for meg. Akkurat som å kle seg i favorittklærne sine eller fikse håret, kan synes jeg sminke kan være en fin måte å pynte seg på.
Et alternativt svar kan være:
Jeg sminker meg når jeg har lyst, men jeg trenger ikke sminke for å føle meg bra. Det er bare noe jeg velger fordi jeg synes det er hyggelig av og til.
Vekt og helse
barnet mitt ønsker å slanke seg?
Hvis et barn sier at det ønsker å slanke seg, er det fint å møte det med forståelse og nysgjerrighet. Unngå å avvise følelsene, men vær undrende til hva som ligger bak ønsket og gi barnet rom til å dele sine tanker. Du kan f.eks spørre:
Hva får deg til å tenke på det?
Videre kan det være fint å spørre inn til motivasjonen bak:
Kan du fortelle meg mer om hvorfor du vil endre på kroppen din? Hva tror du ville blitt annerledes da? Mange kan tenker at hvis de endrer på hvordan de ser ut, så vil de føle seg bedre, med det fungerer veldig sjeldent. Vanskelige følelser forsvinner ikke fordi du endrer på kroppen.
Det kan også være fint å reflektere sammen om hva som er viktig, for eksempel hva man setter pris på hos vennene sine. Handler det om hvordan de er som venn eller hvordan de ser ut?