Selvfølelse
Selvfølelse og kroppsbilde er nært forbundet og påvirker hverandre gjensidig. Barn som er trygge og har gode følelser om seg selv, utvikler sjeldnere kroppsmisnøye. På denne siden kan du lese mer om:
- Hva selvfølelse er hvordan den henger sammen med kroppsbildet
- Hvordan du kan bidra til å styrke ditt barns selvfølelse
Vilde Vollestad, psykologÅ tåle hele seg er faktisk kjernen i det vi kaller god selvfølelse - en av de viktigste byggeklossene for en god psykisk helse.
Hva er selvfølelse?
Selvfølelse handler om egen opplevelse av verdi, gjerne i sammenheng med andre.
Ved god selvfølelse føler man seg verdifull uavhengig av ytre faktorer som kropp, prestasjoner, status og utseende. En robust selvfølelse er kjennetegnet av å være aksepterende, raus, empatisk, trygg og tydelig overfor seg selv.
Foreldres rolle i utvikling av selvfølelsen
Foreldres støtte spiller en viktig rolle i utviklingen av barns selvfølelse. Når et barn føler seg elsket, lyttet til, forstått og støttet av foreldrene sine, er det mer sannsynlig at de har gode tanker og følelser om seg selv.
Støtte fra foreldre hjelper barnet å håndtere negative følelser og erfaringer. Derfor kan relasjonen deres være svært viktig for utvikling av selvfølelse og et positivt kroppsbilde.
Barn som er trygge og som har gode tanker og følelser om seg selv, utvikler sjeldnere kroppsmisnøye. Ved å hjelpe barnet ditt til å utvikle en god selvfølelse, hjelper du også barnet til å motstå press fra andre.
Sammenhengen mellom kroppsbilde og selvfølelse
Mens kroppsbilde refererer til en persons oppfatning og følelser knyttet til egen kropp, defineres selvfølelse som individets generelle vurdering av egen verdi.
Å bygge et positivt kroppsbilde og en sterk selvfølelse handler ofte om å utvikle en mer aksepterende og vennlig holdning til seg selv, uavhengig av ytre forventninger eller kroppslige forandringer.
Hvis barnet føler seg komfortabel og fornøyd med kroppen sin, kan det styrke selvfølelsen fordi det føler seg verdifullt og akseptert uavhengig av kroppens utseende. Motsatt kan misnøye med eget utseende bidra til lav selvfølelse. Dersom barnet opplever at det ikke føler seg god nok, kan det føre til negative tanker om egenverdi.
For å oppnå god psykisk helse er det derfor viktig å arbeide for et positivt kroppsbilde, da dette har direkte innvirkning på individets selvfølelse og generelle velvære.
Hva kan du gjøre som voksen?
- Godta barnet ditt som det er, uansett vekt, størrelse eller fasong.
- Ha realistiske forventninger til ditt barns adferd og prestasjoner i forhold til utviklingsnivå.
- Oppmuntre barnet ditt til å sette pris på egne styrker og ferdigheter.
- Ikke antyd at barnet ditt blir bedre likt, lykkeligere eller mer vellykket ved å endre vekt eller fasong.
- Hjelp barnet ditt med å utvikle verdier som er forbundet med kvaliteter som lojalitet og omsorg for andre.
- Unngå å sammenligne barnets utseende med andres (f.eks. søsken eller jevnaldrende).
- Oppmuntre barnet til å snakke med deg om følelser om egen kropp. Lytt og vær nysgjerrig på det barnet forteller.
- Unngå å kritisere eller bagatellisere dersom barnet uttrykker bekymringer om kropp eller utseende.
- Forsøk å unngå at barnet sammenligner seg med andre. Fremhev at alle er forskjellige, og at det er helt ok.
- Vær åpen for alle interesser som barnet ditt har, selv om det ikke er tradisjonelle “gutte” eller “jente”-aktiviteter. Støtt det som er unikt ved barnet ditt og dets individuelle valg og bragder.
- Gjør det mulig for barnet ditt å delta i ulike former for aktiviteter.
- Gi plass til økt selvstendighet etter hvert som barnet ditt utvikler seg. La f.eks. barnet velge egne klær uten å erte eller kritisere hvis det velger “rare kombinasjoner”.
barnet mitt sammenligner seg med andre?
Når et barn begynner å sammenligne seg selv med andre, er det viktig å først anerkjenne følelsene som formidles. Du kan f.eks si: Jeg forstår at du føler det slik. Mange opplever det samme når de er på din alder.
Diskuter gjerne i realismen i sammenligningen og forklar at det de ser av andre, ofte ikke reflekterer virkeligheten. Spesielt på sosiale medier er det mange som presenterer en idealisert og retusjert versjon av seg selv. Du kan f.eks si: Når vi ser på andre, så ser vi bare hvordan de er på utsiden, vi kan ikke se hvordan de egentlig har det på innsiden og hvilke tanker de har om seg selv. De fleste har mange usikkerheter, som de ikke deler med andre.
Vurder om du kan hjelpe barnet til å redusere tid brukt på plattformer eller aktiviteter som forsterker negativ sammenligning. Videre kan du gjerne hjelpe barnet med å identifisere og verdsette sine unike egenskaper, og oppmuntre dem til å fokusere på aktiviteter og interesser som gir glede og mestring.