Hva med slanking?
Slanking er å begrense hva eller hvor mye man spiser for å gå ned i vekt. Det å slanke seg er ikke det samme som å ha et sunt kosthold eller en god helse.
På denne siden kan du lese mer om:
- Hvordan slanking henger sammen med barnets forhold til mat og kropp
- Hvorfor det er viktig for foreldre å være bevisst på sin atferd knyttet til kroppssnakk og slanking
Heidi Holmlund, klinisk ernæringsfysiologIngen barn og unge skal slanke seg! En uskyldig slankekur kan være starten på et forstyrret forhold til mat. Jeg har møtt mange barn med høy vekt, og de blir ikke bedre av å få beskjed om å slanke seg. Ofte gir det bare et enda dårligere forhold til mat og kropp.
Barn blir tidlig oppmerksomme på slanking
Undersøkelser viser at barn kan være oppmerksomme på slanking helt ned i treårsalderen. Desto mer et barn blir utsatt for slanking – eller idéen om slanking – desto større er sjansen for å få problemer med mat og kropp senere i livet. Hos både voksne og barn er slanking en sterk risikofaktor for spiseforstyrrelser og vektøkning.
Barn kopierer foreldres atferd
Barn kopierer gjerne atferden til foreldrene sine, uansett om den er sunn eller usunn. Hvis en forelder eller annen viktig person i barnets liv slanker seg, kan barnet få lyst til å gjøre det samme, eller de kan vokse opp og tro at det er lett å endre kroppen ved å begrense hva man spiser. Slanking kan også være en måte å demonstrere at familien er opptatt av vekt – et eksempel som barnet kan følge.
Gjør hjemmet til en «slankefri sone». Unngå å kommentere på egen eller andres kropp og vekt.
barnet mitt ønsker å slanke seg?
Hvis et barn sier at det ønsker å slanke seg, er det fint å møte det med forståelse og nysgjerrighet. Unngå å avvise følelsene, men vær undrende til hva som ligger bak ønsket og gi barnet rom til å dele sine tanker. Du kan f.eks spørre:
Hva får deg til å tenke på det?
Videre kan det være fint å spørre inn til motivasjonen bak:
Kan du fortelle meg mer om hvorfor du vil endre på kroppen din? Hva tror du ville blitt annerledes da? Mange kan tenker at hvis de endrer på hvordan de ser ut, så vil de føle seg bedre, med det fungerer veldig sjeldent. Vanskelige følelser forsvinner ikke fordi du endrer på kroppen.
Det kan også være fint å reflektere sammen om hva som er viktig, for eksempel hva man setter pris på hos vennene sine. Handler det om hvordan de er som venn eller hvordan de ser ut?