Kresenhet
Mange barn gjennomgår perioder med kresenhet, noe som kan føre til bekymring for om barnet får i seg det de trenger av ulike næringsstoffer. Noen foreldre opplever skam og frustrasjon over at barna deres er kresne, noe som igjen kan medføre uheldige strategier. På denne siden kan du lese mer om:
- hvordan vi kan oppfordre barn til variasjon i kostholdet, uten å skape konflikt og stress rundt måltidene
- hvordan man kan skille mellom kresenhet og mer alvorlige tilstander
Trine Tetlie Eik-Nes, førsteamanuensis, NTNUEt barn trenger ikke spise variert og næringsrik mat i alle måltider, heller ikke hver dag, for å ha en sunn kropp. Barnekropper absorberer viktige næringsstoffer over en uke eller to. Dette betyr at det er mer fornuftig å se på barns matinntak over en uke i stedet for i løpet av en enkel dag.
Kresne barn
Det er vanlig at små barn i perioder nekter å spise visse matvarer. Mange foreldre bekymrer seg for at barna ikke får i seg nødvendige næringsstoffer, noe som kan føre til stress og konflikt under måltidene.
Selv om det kan være utfordrende, er det viktig å forbli positiv og støttende overfor barnet for å redusere skam og stress knyttet til mat.
Vær en positiv rollemodell
Ved å vise entusiasme for å prøve nye matvarer, kan du inspirere barnet til å være mer åpen for nye smaker. Forskning antyder at barn kan trenge å se, lukte, observere, berøre eller smake på ukjente matvarer 15, 20 eller enda flere ganger før de lærer å like dem.
Unngå press
Ikke tving eller press barnet til å spise visse matvarer, da dette kan forsterke negative assosiasjoner til maten. Selv etter at barnet ditt har lært å like en matvare, vil det ikke nødvendigvis spise den hver gang den tilbys. Hold praten rundt mat positiv og unngå å knytte spising til prestasjon.
Tilby variasjon og lek med maten
Presenter gjerne et bredt utvalg av matvarer over tid. Oppfordre barnet til å utforske mat gjennom lek, som å kjenne på teksturer, lukte, stable eller dele opp mat. Dette kan redusere angst rundt ny mat og gjøre den mer tilgjengelig på barnets egne premisser.
Involver barnet
La barnet delta i matlaging og valg av matvarer for å øke interessen for ulike typer mat. Prøv også å reintrodusere tidligere avviste matvarer etter hvert som barnet blir eldre, da smaksløkene sannsynligvis vil endre seg.
Unngå å belønne med søtsaker
Barna kan begynne å oppfatte næringsrike matvarer som noe ubehagelig som må «tåles» for å oppnå en belønning, noe som kan forsterke motvilje mot disse matvarene. Ros barnet for å prøve nye smaker, også om det ikke spiser opp.
Barn blir ofte mer interessert i å prøve mat om de får delta i matlagingsprosessen. Kanskje man kan sette i gang et «forskningsprosjekt» hvor barnet skal prøve ulike matvarer de er skeptisk til, og utforske om man liker matvaren best i rå, kokt, bakt, strimlet eller stekt form. La dem gjerne være med på å helle, måle, kna og søle. Legg gjerne vekt på at barnet har vært med å lage måltidet når det skal serveres, slik at de får mulighet til å kjenne på mestring og stolthet.
Når er det mer enn vanlig kresenhet?
Det er vanlig at barn i perioder er kresne med mat, noe som ofte går over av seg selv.
ARFID (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder) er en mer alvorlig tilstand som kjennetegnes av et svært begrenset kosthold, ofte med preferanse for kun 10–15 matvarer med spesifikke farger eller konsistenser.
Grensen mellom vanlig kresenhet og ARFID går ved alvorlighetsgraden og konsekvensene av spisevanskene. Ved ARFID kan barnet oppleve betydelige ernæringsmessige mangler, vekttap eller veksthemming, samt utfordringer i sosiale settinger som involverer mat.
Dersom barnets spisevansker fører til slike problemer, bør man oppsøke profesjonell hjelp for vurdering og eventuell behandling.
Ressurser for foreldre til barn med ARFID
barnet mitt ikke spiser opp maten sin?
Når et barn ikke spiser opp maten kan man respondere på en måte som viser forståelse, og samtidig legger til rette for en hyggelig måltidsopplevelse. Du kan f.eks si:
Det er helt greit om du føler deg mett nå. Kroppen din er flink til å si ifra når den har fått nok. Hvis du blir sulten senere, kan vi finne noe å spise da.
Dette viser barnet at du respekterer deres signaler og unngår å gjøre måltidet stressende. Samtidig kan du oppmuntre barnet til å smake på forskjellige matvarer uten press, for eksempel ved å si:
Kanskje du vil prøve en liten bit til før du bestemmer deg? Hvis ikke, så er det helt greit.