Praten om maten
Språket vi bruker om mat kan påvirke barnas forhold til både mat og seg selv. Ved å fokusere på hvordan mat støtter kroppens funksjon, fremfor utseende, kan vi bidra til et positivt og avslappet syn på kosthold. På denne siden kan du lese mer om:
- hvordan små justeringer i måten vi snakker på kan gjøre en stor forskjell i å forebygge skyld og skam knyttet til mat
- hvilke ord man kan bruke for å skille mellom ulik type mat
Trine Tetlie Eik-Nes, førsteamanuensis, NTNUUnngå utsagn som demoniserer det at vi har lyst på sjokolade og kjeks og ting som er godt. Det kan påføre barn skam for helt normale fysiologiske reaksjoner.
Av-og-til-mat og hverdagsmat
Hvordan vi snakker om mat kan påvirke barns fremtidige forhold til mat. Det er lett å bruke uttrykk som «sunn» og «usunn» eller «bra» og «dårlig», men slike kategoriseringer kan føre til skyldfølelse og negative assosiasjoner til visse matvarer.
Alternative begreper man kan bruke med barn, er for eksempel «hverdagsmat» og «av og til-mat».
«Hverdagsmat» kan forklares som mat som vi spiser hver dag, og som gir kroppen det den trenger for å fungere. Denne maten gir nødvendige næringsstoffer og energi man trenger for å gjøre det man har lyst til.
«Av og til-mat» kan forklares som mat som kan spises av og til, men ikke hver dag. Dette er mat som ikke nødvendigvis gir kroppen viktig næring, men som det allikevel er rom for innimellom, for eksempel om man skal feire noe.
Ved å bruke disse begrepene kan man hjelpe barn med å forstå at alle matvarer kan ha en plass i kostholdet, men at noen bør spises oftere enn andre for å opprettholde god helse.
Hvordan tror du et barn reagerer når de ser andre barn spise mat de har blitt fortalt er «søppel»?
Matens funksjon
Når du snakker med barna dine, kan det være fint å snakke om matens funksjon og hvordan mat gagner kroppen deres.
Du kan bruke eksempler som: Denne maten har byggeklosser som er gode for hjernen vår, slik at vi kan tenke og konsentrere oss, eller: Denne maten gir deg energi slik at du kan danse, hoppe og løpe. Når det gjelder «av og til-mat» kan man for eksempel si: Denne maten har ikke så mye næring, men vi kan spise det av og til, etter at vi har fått i oss næringsrik mat.
Forsøk å unngå kommentarer som: Nå har vi spist så mye kake så nå må vi ut og trene litt. Det kan skape en oppfatning av at mat er noe man må kompensere for, i stedet for å være en naturlig del av livet og noe kroppen trenger. Som alternativ kan man eksempelvis si: Det var en deilig kake! Skal vi ta en tur ut og få litt frisk luft? Man kan glede seg over både mat og fysisk aktivitet uten å se det ene som en konsekvens av det andre.
Kan man være «flink til å spise»? Det å spise er en naturlig og nødvendig del av livet. Vi anbefaler å snakke om mat på en måte som fremmer matglede og selvregulering, uten å knytte det til flinkhet eller press. Barn lærer best ved å lytte til kroppen sin, ikke ved å spise for å få ros eller unngå skuffelse fra voksne.
Men bør man ikke lære barn om matens næringsinnhold slik at de kan ta gode valg?
Yngre barn trenger ikke detaljkunnskap om næringsinnhold i mat, men kan lære om variasjon og balanse. Man kan f.eks. snakke om at kroppen trenger ulike næringsstoffer og vitaminer som finnes i ulik type mat. Her kan man blant annet si at det kan være fint å få i seg mat i ulike farger.
Når eldre barn eller ungdom er nysgjerrige på kalorier, proteiner og næringsinnhold i mat, er det viktig å møte dem med på dette, også for å unngå at de søker informasjon fra uheldige kilder. Målet bør da være å gi kunnskap uten å skape et rigid eller negativt forhold til mat. Fokuser gjerne på at mat er mer enn tall og at alle kropper er ulike – vi trenger forskjellige ting avhengig av alder, aktivitetsnivå og helse. Samtidig er det fint å lære barna å være kildekritiske til all informasjon som finnes om dette temaet. Reflekter gjerne sammen med barnet og finn gode kilder til kunnskap f.eks Helsenorge.